Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Torland gård klarer 0+ i gjennomsnitt for et 60-tall NRF-okser i året.
Tidligere ble oksene slaktet ved ca. 300 kg. Jofrid satt i Norturastyret da kvalitetstillegget ble innført og la da om til å levere tyngre okser for å få de opp i klasse. Målet var slakting ved 330 kg, men slaktedata fra siste år viser en snittvekt på 375 kg.
– Etter at oksene har passert 330 kg blir det litt vanskeligere å bedømme hvor tunge de er, synes Jofrid. – Det er jo lønnsomt å få oksene litt tyngre før de leveres så lenge det ikke blir for mye fett-trekk.
Les hele reportasjen i Buskap nr. 3 i 2022 HER
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.